Bua repareres!

Inger og Arne slår til i august 2011 på Måkeskjær!



Bua på Måkeskjær trenger reparasjon!

Grantrtærne rundt bua hadde nesten tatt over. Heldigvis tok Anne-Barbro og Einar affære og fikk saget vekk trær som hadde vokst seg gjennom og over taket i bua.

Men hva gjøre med råtne takbord og den åpningen i taket som treet hadde vokst i?

Her var det ingen grunn til å nøle - Inger og Arne tok jobben!

Arne inn til nærmeste byggevarehus for å skaffe materialer. Her behøves en hel del med ting, både planker, maling og ny takpapp. Den gamle pappen hadde jo ligget der i mange år.

Litt tunge er de, disse takpapprullene, men med trillebår går det greit. Og Inger gir ekstra hjelp for å håntere rullene oppe ved bua. Hun fungerer som materialforvalter, mens Arne tar fram verktøyet.


For nå skal taket først repareres. Her kommer gamle snekkerferdigheter til nytte!


Med litt innsats blir hullet i taket lukket med nye takbord. Et par råtne takbord blir også skiftet. Det krever at det gamle takbordbeslaget mot syd må fjernes. Arne går på med brekkjern og krum hals.


Den gamle takpappen må av !
Først løsnes den i kantene, og Inger feier bort alle bitene der pappen har smuldret opp. Under er takbordene, som Inger selv spikret på plass da bua ble bygget, i veldig god stand.

Pappkanten nede ved takbordbeslaget mot nord sitter derimot svært godt fast. Her må hammer og stemjern til for å løsne det gamle limet.

Og så er det bare å dra pappen av !!

Deretter må all den gamle pappstiften, som holdt den gamle pappen på plass, fjernes. Det tar tid, faktisk mange timer. Da er det godt å ha en skammel å sitte på.

Etterpå en velfortjent lunch, med en praktfull utsikt.

Til og med flere bad ble de denne sommeren - herlig!

Besøk fikk de også.
Her er flere bilder fra litt roligere dager på Måkeskjær.


Da er vi klare til å legge på den nye takpappen!

Først må det nederste faget måles og planlegges.
Inger passer godt på at målene blir riktige;
i Arnes alder er det lett å se litt feil, mener hun.
"Langt i fra", sier han, "dette er barnemat."

Inger måler ut stykkene og skjærer dem til.

Arne bærer dem opp på taket, klar til å legges.


Her kommer den første banen på!

...
Og så går det slag i slag, med stifting, med ny bane
og enda mer stifting...


"En liten pust i bakken må man innvilge seg i vår alder" som Inger sier. 91 og 97 er jo egentlig ikke ikke noe å snakke om, når man bare får bo på Måkeskjær. Det er de begge enige om.

Arne forklarer hva han har gjort, og de tar en liten diskusjon om hvordan de gjør det videre.

Nå er det bare å stå på!


Og så er bua ferdig!